Firda Tidend 12.05.06
Fekk kjempeaure i
Storefjorden
Av Magnar Heimset, 12.05.06
Gloppen: Laurdag ettermiddag tok Kenneth Studsrød (46) frå Hyen attende
stongrekorden for storefjordsaure. Då fekk den tolmodige sportsfiskaren og
trebarnsfaren ein kjempefisk på 5,7 kg.
Les artikkelen i Firda Tidend på:
http://www.firdatidend.no/nyhet.cfm?nyhetid=1513
Innsendt 10. september, 2005.
Rekord på stang fra land i Storefjord?
Uten håv ble det nervepirrende å lande denne kraftpluggen på 65 cm. Her
er "Nessie" sammen med et par av sine noe mindre familiemedlemmer.
Rød og fin i fisken alle tre.
15 minutters kjøring fra Hyen ligger Storefjord, en innsjø med
overraskelser på lur.
Columbus Center disponerer ei flott hytte
like ved vannet og denne fikk vi benytte noen dager også i år. Hytta kan være et
fint alternativ til selvbetjeningsrommene på sentret. Hvis
den er ledig... Ved kjøp av fiskekort i Sandane denne dagen ble vi tipset på
sportsforretningen om forholdene for Hyen vest (område for kortet), og Storefjord
spesielt. Storørreten lurer der ble det hevdet. Nåvel. Den har vi da hørt før.
Men... tatt i betraktning av at en nysgjerrig finnmarking brukte over halvtimen i forretningen med
spørsmål og undring kunne det jo hende at den hyggelige ekspeditøren snakket
sant. Uansett ville dette være første stopp da hytta vi bodde på lå nettopp der.
Føre og forhold.
Været denne ettermiddagen var stille spredt regn med behagelig temperatur.
Kaffen drukket, (lat)makken ristet ut av dvalen, og i det hele tatt en rimelig
doven og fredelig kveld. De få meterne til neset hvor "Nessie" burde lure gikk
sakte og uten for mange brå bevegelser. Akkurat i kveld valgte jeg å snike ut en
liten spinner lenge før ytterste standplass. Sivet inne i vika virket av en
eller annen grunn meget forlokkende i skumringen. Lett uinteressert sveivet jeg
inn dette førstekastet fra grunt vann, men like før jeg skulle forberede det
neste nappet det forsiktig til. Et nesten like forsiktig motnapp kom automagisk
fra stangtuppen og noen få meter snøre sluret dovent ut på veldig slak (Shimano
9000)-brems.
Klikk-klikk fra tommelstrammeren og ferden stoppet opp.
Naturkrefter av format.
Etter få sekunders forsiktig innsveiving forsøker jeg å få øye på den lille
rakkeren her like nær land....så er det bare å vippe den... eh.. opp..? Det
virket som om vi hadde omtrent like tanker i hodet begge to, for da det samtidig
gikk opp for oss at "steike han va svær og stygg!" begynte alt å gneldre
samtidig. Stanga, snella, lungene, hjertet, hjernen, alt gikk nå fra total
sjelefred til total fistel! Før jeg forfjamset hadde rukket å stramme mer på bremsen hadde beistet bastant dratt ut omlag halve spolen. Klikk-klikk
- hviiiiiin,... klikk-klikk-klikk - hviin...hv.. Så stillhet med
alarmerende tyngdeoverføring via skjelvende bein til sleipt svaberg. Walkien lures nå ut av lomma for
kort å varsle baktroppen om å "jævla fort få med sæ beina, kamera, og håv....!".
Storørreten på 3,5 kg hugget til
på 1. kast i Storefjorden 17. august 2005. Fredrik følger nøye med.
Foto: MH
Ta med håv!
Med tynn tråd på spolen og 6 g spinner i andre enden innbys det ikke nødvendigvis til råtemming, så jeg tar det helt med ro mens forsterkningene ulidelig langsomt
snegler seg mot åstedet for tidenes (inn)sjøslag. "Kor i svarte blir dokker av,
det hær blir historisk!!" piper jeg inn i apparatet som også nå selvsagt kun er
i veien. Baktroppen virker ikke udelt overivrige (kanskje har de hørt en
fiskeskrøne før...?), og når jeg til min forskrekkelse i tillegg ikke får øye på
noen håv begynner tvilen for alvor å melde seg. Jeg kan da ikke klare å dra
denne ubåten opp svaberget uten håv? "Fant dere ingen
håv i hytta!?" roper jeg lett oppgitt, og svaret var som forventet: "NEI!". Majorsauen
(ego) hadde egenhendig sørget for at alt utstyr møysommelig ble funnet frem
før fiskingen tok til. Ingen håv. Punktum. Mumlemumle...
Nåvel, tilbake til plan A.
Forholdene for landing var meget bedre på andre sida av neset, men draugen var
overhodet ikke med på notene. Som om den hadde vert på krok før motarbeidet den
alle forsøk på retningsendring. Triksene kom på rekke og rad - inn i sivet, bak
steiner, dypdykk, og utras - alt utenom friluftshopp ble forsøkt i kampen for
frihet. Endelig finner den det for godt å bli sliten, og i løpet av et par siste
spenstige forsøk på flukt får jeg lirket storfisken rundt nevnte steiner, siv,
nes, og inn i bukta på bildet under. Landingen gikk helt fint uten nærmere
dramatikk på en av måtene det måtte gå uten håv: kraftig spent stang og solid grep om spor-rota for hjelpeskyv opp slakest mulig skråning,
og opp på tørt land.
Tålmodighet betaler seg. Her har
Fredrik (9 år) alene landet en flott ørret.
Rekord.
Nå er "Nessie" uansett ferskvannsrekord fra land på stang for meg. Rykter
skal ha det til at det neppe er fanget større ørret på slikt redskap fra land i
Storfjord, noe jeg betviler. På nabohytta (herskapet tilbød seg å veie rusken,
men måtte gi tapt da vekta kun gikk til 2 kg...) så jeg nemlig avtegning av et
beist på langt over 4 Kg. Riktignok tatt på garn.
Det hører med til historien at fisken måtte vente i
kjøleskapet til dagen etter for å få bli målt og veid. Måleutstyret fant vi på
butikken i Hyen.
Mange takk.
Hobby/yrkesfiskerne som driver garnfiske i vannet synes å forvalte ressursene
bra, og i alle fall på en så god måte at "kjentmann" helt borte i Sandane
anbefalte vannet som "eit utmerka aurevatn" til fisketurister som oss. Han hadde
jaggu rett. Tusen takk til Hyen, tipseren, forvalterne, og tusen takk til Columbus Center
for et minnerikt opphold.
webadm@columbus-center.no
